Vi gir generell øre-nese-hals-diagnostikk og behandling, og foretar også kirurgiske inngrep. Nedenfor finner du kort informasjon om de vanligste behandlinger som utføres hos ØNH Legen.
Adenotomi
Adenotomi er behandling/fjerning av «falsk mandel», også kjent som polypper eller adenoider. Disse er lokalisert bak/innenfor nesen og har ingen sammenheng med polypper i nesen. En «falsk mandel» er en unormal sterk vekst av lymfevev i bakre del av nese og svelg. En slik overvekst av vevet er nokså vanlig hos barn i alderen 3-8 år, men det kan oppstå hos barn i alle aldre. Det er derfor som regel småbarn som må til lege for denne tilstanden.
Årsak
Utvikling av adenoider har en klar sammenheng med tidligere infeksjoner i nese- / svelg-området. Det antas også at arvelige faktorer og allergi kan ha en medvirkende årsak.
Symptomer
Barnet merker som regel at det blir tett i nesen og at det må puste gjennom munnen. Lydene kan også høres nasale ut når barnet snakker. Tettheten i nesen kan føre til urolig søvn og at barnet snorker. Vanligvis vil barnet ha en luftveisinfeksjon når det oppsøkes lege. En slik infeksjon forverrer tettheten i tillegg til at barnet får generelle tegn på infeksjon; feber, slapphet, halsvondt og lignende.
Tonsillectomi
Tonsillectomi betyr kirurgisk fjerning av mandlene og er blant de vanligste operasjonene som utføres, særlig blant barn. Tonsillene, eller mandlene, befinner seg på hver sin side øverst i svelget. De varier i størrelse fra person til person, også hos én og samme person. Mandlene er som regel størst rundt 3-års alderen hos de fleste av oss, deretter vokser de mindre enn vevet rundt.
I de fleste tilfeller utføres tonsillectomi i forbindelse med tilbakevendene betennelse i mandlene, 3-4 ganger i året, over en periode på to år. Også hvis man har hatt 1-2 halsbyller. Inngrepet blir gjort i full narkose og tar relativt ikke lang tid.
Paracentese
Paracentese betyr innlegging av dren i trommehinne. Årsaken til innlegging av dren er på grunn av væske i mellomøret, det vil si bak trommehinnen. Dette er normalt sett ikke forbundet med betennelse. Når mellomøret blir fylt med slik væske vil det resultere i nedsatt hørsel.
Tilstanden forekommer hyppigst hos barn og er meget vanlig hos barn før skolealder. Dette tror man har sammenheng med at åpningene i nese og øretrompet naturlig er trangere hos små barn og at det derfor skal mindre til før det blir tett. Voksne kan også få væske i mellomøret, som regel i forbindelse med nesetetthet.
Symptomer
Vanligvis er det få eller ingen klare symptomer, men hos barn oppdages sykdommen ved at foreldrene merker at barnets hørsel er nedsatt. Større barn og voksne vil kunne ha symptomer som dotter i ørene, merkbart nedsatt hørsel og gjentatte korte episoder med verk eller sting i øret.